Utsatte fjellparti og rashistorie

Snøskred og fjellskred med påfølgende flodbølger er svært dramatisk og har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. Norges Geologiske undersøkelse (NGU) har imidlertid god oversikt over ustabile fjellparti og har kontinuerlig overvåking over de aller farligste fjellpartiene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomfører kontinuerlig overvåking 24 timer i døgnet, og det er utarbeidet gode beredskaps- og evakueringsplaner for de mest utsatte områdene.

Den norske katastrofefilmen «Bølgen» skildrer hva som skjer når alarmen går ved skredsenteret i Geirangerfjorden og skredet fra fjellet Åkneset går i fjorden. En gigantisk flodbølge bygger seg opp på vei mot bygda Geiranger, og den erfarne geologen Kristian Eikjord, spilt av Kristoffer Joner, vet at det bare er ti minutter til det fossende infernoet treffer land.

 

Deler av Åkneset i Storfjorden beveger seg og vil gå i fjorden en eller annen gang. Men samtidig er Åkneset det best kartlagte og undersøkte fjellet i Norge.

 

Det er identifisert om lag 300 ustabile fjellparti i Norge. Mange av fjellpartiene er mer eller mindre uinteressante fordi de verken truer folk eller infrastruktur dersom de raser. Likevel blir bevegelsene periodevis målt i over 60 av de ustabile fjellsidene.

Fire av de NGU-kartlagte fjellpartiene er klassifisert som høyrisiko-områder og blir kontinuerlig overvåket. Det gjelder fjellene Åkneset, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal, samt Nordnesfjellet i Troms.

 

Fjellskred er nedfall av store fjellvolum, men de forekommer sjelden. I Norge har det vært to til tre store ulykker hvert hundreår. På 1900-tallet tok tre skred til sammen 175 menneskeliv i henholdsvis Loen i 1905 og 1936, og i Tafjord i 1934.

Men store fjellskred varsler nesten alltid seg selv: Det skjer ved langvarige, sakte bevegelser i fjellsidene over mange år. I Tafjord oppdaget bygdefolket en sprekk i fjellsiden nesten 60 år før skredet kom. I hovedsak akselererer bevegelsene i fjellet over flere døgn eller uker fram mot et skred.

 

 

Skafjell-ulykka

Skafjell-ulykka var et steinras som i 1731 tok 9 til 17 menneskeliv i Stranda på Sunnmøre. Skafjellet ligger rett over fjorden for bygda Stranda ved Storfjorden. Den gang het fjellet Rammerfjellet, og de lokale hadde over lengre tid observert en stor fjellsprekk som utvidet seg ca. 500 meter over fjorden. Raset gikk 8. januar 1731 klokken 10 om kvelden, og anslagsvis flere millioner kubikkmeter med stein raste rett ut i fjorden. Vitner beskrev det som at et stort stykke fjell hvelvet like på sjøen. Fjorden er svært dyp på dette stedet og det er ikke spor over vannflaten av massene som raste ut. Hans Strøm antok at det var uthulet under fjellstykket slik at dette seg rett ned i sjøen. Dette kan også forklare hvordan folk på gården Uren (Ura) berget seg på hustaket. En 30 meter høy flodbølge raserte gården Uren, som lå på et nes like ved fjellet, og noen minutter senere slo bølgen inn over Stranda på motsatt side av fjorden. I Stranda raserte den flere gårder og stavkirka som sto der hvor Stranda (Sløgstad) kirke ligger i dag. Kirkegårdens mur ble også revet ned av flodbølgen. Den vesle gården Uren forsvant, men familien berget seg opp på hustaket som fløt på fjorden, men de 5 barna frøs ihjel i løpet av natta på hustaket. Tilsammen omkom 17 mennesker i ulykka.  

Ved sjøen i Stranda sentrum er det satt opp en minnestein om ulykken.

 

Skredet i Oldedalen

1733, krevde om lag 30 menneskeliv, snøskred og fjellskred

 

Rasulykken i Loen i 1905

Rasulykken i Loen i 1905 (blir sammen med rasulykken i Loen i 1936 omtalt som Lodalsulykkene) var en rasulykke 15. januar 1905. Det raste fra det 1493 meter høye Ramnefjellet ned i Loenvannet (Lovatnet) i Loen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Tilsammen 61 mennesker i bygdene Nesdal og Bødal omkom. Bare ni mennesker ble funnet, de 52 andre fikk sin grav i Loenvatnet.

En stor fjellblokk som var 100 m høy, 50 m bred og 10 m tykk, det vil si på ca. 50 000 kubikkmeter, løsnet ca. 500 meter oppe i fjellsiden, og tok med seg en stor steinur under. En regner med at til sammen 870 000 tonn masse raste ut i vannet. Flodbølgen var ca. 40 m høy. Alle husene både i Bødal og Ytre Nesdal ble rasert bortsett fra et par løer og noen mindre uthus i Bødal. Turistbåten «Lodalen» ble kastet 350 meter inn på land.

 

Flodbølgen raserte i alt 60 hus og drepte også 94 kyr, 10 hester, 145 sauer og 16 griser.

 

En minnestein ble satt opp på Nesodden samme år, 46 meter over Loenvannet, men den ble ødelagt av flodbølgen i 1936.

 

Flere vurderte å flytte fra stedet etter raset, men alle gårdene ble bygget opp igjen. Husene ble trukket lengre opp fra vannet.

 

Rasulykken i Loen i 1936

Rasulykken i Loen i 1936 var en rasulykke 13. september 1936, ved 5-tiden om morgenen. Som under rasulykken i 1905 raste det fra det 1493 meter høye Ramnefjellet ned i Loenvatnet. Til sammen omkom 74 mennesker i bygdene Nesdal og Bødal, 41 av disse ble ikke funnet.

 

Til tross for at geologer etter raset i 1905 mente at det ikke ville være fare for flere store ras i området, løsnet det en steinblokk på ca. en million kubikkmeter 800 meter opp i Ramnefjellet. En 70 meter høy flodbølge skylte gjennom gårdstunene og ødela alt som kom i dens vei, både mennesker og dyr, gårdstun og dyrket mark.

 

Over hele Norge ble det satt i gang innsamlinger for å hjelpe de overlevende. Kronprins Olav deltok i gravferden i Loen kirke, der det var samlet ca. 4500 mennesker. Minnestunden ble kringkastet over riksnettet.

 

Etter den siste ulykken var disse grendene så raserte at området ble fraflyttet.

 

 

Kilde: https://howlingpixel.com/i-no/Norske_katastrofer_og_store_ulykker